Et av dagens lengstlevende radiokonsepter stikker nok en gang avgårde med seieren, dog mer knepent enn noen gang tidligere. Konseptets kvalitet avhenger av dagsformen til de enkelte spottene, som denne gangen var bra, til tross for at de to spottene er i overkant like. De har lykkes i å skape et eget univers, der humoren for en stor del ligger i timingen av lydlogo/voice. "Å være lite, men mye," doserte juryformannen. De andre nikket. Gratulerer!

Forrige måneds seierherre måtte se seg slått på mållinjen av evigunge herr Vereide. Lite nytt har hendt med konseptet siden sist, og det hersket lett dissens i juryen om hvorvidt dette var blant de bedre eller dårligere spottene i serien. Ellers ikke mye å utsette på en stødig kampanje som fremkaller sterke bilder i juryhoder, men den måtte tåle lett kjeftbruk for voicebruk. All grunn til å ha sympati for Sølvmikrofonens Juha Mieto.

At humoren ikke er særlig subtil ble honorert av de som mente at dette "tross alt henvender seg til fotballsupportere", og at det sogar kunne mistenkes å være et poeng i seg selv. Det provoseres friskt på raffinert fotball-manér, og stereotypiene gir en tydelig kontrast mellom PEZ-knaskende Preben og den skjeggete Vål'enga-voicen.